Kristine Granbo , P3. 23 oktober 2021

– Selv om jeg vet at «jomfruhinna» ikke finnes, så tør jeg liksom ikke risikere noe.

 

En flere tusen år gammel myte skaper fortsatt usikkerhet for unge jenter i hele verden, også her i Norge.

For hva skjer om det ikke ligger dråper av blod på lakenet etter at du har hatt sex for aller første gang?

Mange har ikke tenkt tanken, men for andre er det som skjer på bryllupsnatta, en «big deal». Unge kvinner P3.no har snakket med, sier at beskjeden fra familien og miljøet rundt er veldig klar:

Blø, eller så er du en skam for resten av livet

 

– Fikk ikke lære seg å sykle

P3.no har snakket med kvinner som forteller ulike historier om forventning og frykt.

Én skriver i en SMS at det i hennes kultur snakkes om at man skal «passe på ikke å miste jomfruhinna», og det handler ikke bare om å avstå fra sex:

«En familievenn av meg fikk ikke lov til å lære seg å sykle på grunn av dette, så hun kan faktisk ikke sykle den dag i dag».

Vi møter 19 år gamle «Aliya» utenfor Radioresepsjonen til NRK på Marienlyst i Oslo. Vi har gitt henne et fiktivt navn fordi hun er usikker på hvordan folk rundt henne vil reagere på det hun forteller.

– Vi har ei gruppe på Instagram med unge jenter fra samme sted som meg, der er det mange som skriver at de er redde etter å ha slått seg på sykkelen. «Kan det hende noen merker det?» skriver de.

19-åringen er selvsikker, hun sitter med rak rygg og har et åpent blikk.

Hun forteller at hun har valgt å vente med sex til hun gifter seg, så hun vet godt at hun er jomfru når den dagen kommer – men likevel er hun redd for å ødelegge jomfrudommen på andre måter.

– Jeg har det sånn som de jentene. Du hører ting og blir redd.

 

– Det er ingen ugifte kvinner som bruker tamponger

«Aliya» sier at hun gleder seg til hun skal gifte seg, og så ler hun litt av det.

For det er ikke noe hun planlegger med det første, men overgangen til ekteskapet innebærer noen enkle, praktiske endringer som enhver ung kvinne vil sette pris på:

– Det er ingen ugifte kvinner som bruker tamponger i mitt miljø og i min kultur. Jeg har aldri brukt det, jeg tør på en måte ikke.

Hun forteller at det heller ikke er lov å oppsøke gynekolog før man har gifta seg.

– Det bare er sånn.

Grunnen er myten om «jomfruhinna» og forventningen om at unge kvinner må spare sex til bryllupsnatta, for det er ektemannen som skal «innvie» skjeden.

– Gjennom hele oppveksten er dette en del av deg, og det er vanskelig å bare tenke at «neida, det finnes ikke» – og slutte å være forsiktig. Det er jo ingen som ønsker et dårlig rykte når du egentlig ikke fortjener det

 

 

«Jomfruhinna» finnes ikke

For sannheten er at «jomfruhinna», slik man lenge har sett den for seg, ikke finnes. Det er noe mange leger og forskere har forsøkt å informere om de senere årene.

Det er heller ikke sikkert at du blør første gang du har sex. Og den eneste som kan vite sikkert om du er jomfru eller ei – det er faktisk bare du selv.

Det nærmeste vi kommer en hinne, er skjedekransen, som ligger like bak inngangen til skjeden på kvinner. 

Skjedekransen er en hinne formet som en ring som markerer overgangen til selve skjeden, skriver lege og professor Per Holck i denne artikkelen hos Store norske leksikon.

Her står det forklart at ingen jenter eller kvinner har lik skjedekrans, åpningen varierer i omfang, og det kan være skinnfiller av ulik form og størrelse langs kanten på kransen.

Det er ingenting på friske jenter som tetter inngangen til skjeden og som skal sprekke den dagen du har sex for første gang, slik mange tidligere har trodd.

Det at noen kvinner opplever en blødning ved samleie handler om helt andre ting:

– Noen kvinner har en krans som får rifter og blør lett, mens andre har mer elastiske hinner som ikke blør, forklarer Samah Abdelkareem (38).

Hun jobber som lege ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun spesialiserer seg til å bli gynekolog. 

Samah forteller at du ikke kan forvente å blø første gang du har samleie.

Noen gjør aldri det, mens andre kan oppleve å blø først etter flere samleier. Alt dette er like normalt.

 

 Les innlegget på P3:

https://p3.no/aliya-19-er-redd-for-a-skade-jomfruhinna-det-er-ingen-ugifte-kvinner-som-bruker-tampong/

 

 

 

Karina Liknes (16) , Si;D, Aftenposten. 21 oktober 2020

At gratis tamponger og bind ikke gis bort på helsestasjoner, skaper større usikkerhet rundt mensen.

 

Visste du at i løpet av livet til en kvinne har vi i gjennomsnitt 456 menstruasjoner? Ikke bare må vi gå gjennom et strev med smerter, betydelig mengder blod, ødelagte truser og bukser, humørsvingninger, hodepiner og så videre. Vi må også betale tusenvis av kroner i løpet av vårt liv for det.

 

Jenter i ung alder er ofte usikre på hva de skal gjøre når de får mensen første gang. Ifølge NHI.no får norske jenter sin første mens mellom 9 og 18 år. For det første kan man føle seg veldig flau over det, og det kan føre til at de ikke tør å spørre foreldrene sine om å kjøpe bind.

 

 

Bør deles ut

For det andre er det slik at når man er i en såpass ung alder, for eksempel 9–12 års alderen, er det sjelden man har egen inntekt. Derfor burde gratis bind og tamponger bli mer vanlig å dele ut på for eksempel skoler og helsestasjoner. 

 

Kondomer er lett tilgjengelig på helsestasjoner i en stor hylle, burde ikke det være likt med bind? Menn kan enkelt gå kjapt innom en helsestasjon og forsyne seg med gratis kondomer, mens kvinner må på butikken for å kjøpe bind. Det er urettferdig at det er forskjell mellom jenter og gutter.

 

Jenter må bruke utgifter på noe som er nødvendig for kvinner. Kondomer er noe du kan bruke. Bind og tamponger er noe du må bruke. Jeg mener at utdeling av gratis bind og tamponger må bli mer normalisert i samfunnet.

 

 

Gratis og tilgjengelig

Menstruasjon er naturlig. Det er ikke noe vi kan stoppe eller ignorere. Det er noe vi må leve med i over 40 år. Mangel på bind når man er «i farta», er også et problem en kvinne kan støte på. Derfor burde det vært tilgang på bind på offentlige steder som for eksempel på skoler, kjøpesentre og restauranter.

 

Bind og tamponger bør generelt bli mer tilgjengelig. Utgiftene som går til bind og tamponger, er sjokkerende. De må ned.

 

 Les innlegget på Aftenposten:

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/7K01kv/bind-og-tamponger-boer-deles-ut-paa-samme-maate-som-kondomer

 

 

Thea Kjærulff Torp Journalist.REDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK PublisertTirsdag 15. juni 2021

 Det har vært en fast bestanddel av kvinners liv siden vi for tusenvis av år siden var dekket av hår. Likevel kan det fortsatt være vanskelig å holde orden på når menstruasjonen kommer – selv etter at vi fikk truser på oss.

 

 Noen kvinner kan stille klokken etter det, mens andre må venne seg til overraskelser.

Men ingen kan være helt trygg.

– Tidspunktet for menstruasjon kan godt variere med en uke eller mer. En syklus kan i prinsippet ta halvparten av en måned, forteller Ditte Trolle. Hun er gynekolog og sexolog ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

 Sannsynligheten for å bli overrasket av menstruasjonen er avhengig av hvem du er. Noen er mer uheldige enn andre.

 – Du kan aldri være hundre prosent sikker på syklusen eller hvor mye du blør – selv om du alltid har hatt en kort, regelmessig menstruasjon.

– Spesielt hvis du er veldig følsom for miljøpåvirkninger eller blir stresset

 

Hva er egentlig menstrasjon

La oss ta en rundtur i menstruasjonssyklusen, som normalt varer litt under en måned:

• Hovedpersonen er en liten slimhinne i livmoren.
• Østrogen får slimhinnen til å vokse, fram til eggløsningen.
• Så trår hormonet progesteron inn på scenen. Det får slimhinnen til å henge fast på livmorhalsen og vente på et befruktet egg som skal gli ned fra eggstokkene.
• Hvis det ikke blir noen befruktning, faller slimhinnen av og kommer ut som menstruasjon.
• Etter 4–7 dagers blødning starter syklusen forfra igjen.

 

P-piller er ikke en fullkommen løsning

Tar kvinnen p-piller, kan hun stanse syklusen.

– Du kan kontrollere syklusen ved å ta p-piller. Da har du samme hormonbalanse hver dag, forteller Trolle.

 – Du slår ut dine egne hormoner. Pillene overtar styringen med hormonbalansen.

 Men det har også noen ulemper. Kvinner som bruker pillen kan fortsatt oppleve plutselige flekkblødninger.

 – Du kan få en så stor slimhinne at den faller ut. Da må du ta en pause fra pillene. Men det er også forskjell på hvordan og hvor ofte man opplever dette. Det kommer an på hvem du er, sier Trolle

 

 

Hormonspiral kan kanskje være løsningen

 Menstruasjon består av slimhinnerester og blod. Vil du unngå blødning helt, kan du forsøke å sørge for at slimhinnen ikke blir så stor at den må ut. Det kan man gjøre med en hormonspiral.

 Hormonspiralen inneholder et hormon som minner om progesteron, som er det var som fikk slimhinnen til å henge fast. Det kommer aldri noen slimhinne på grunn av hormonet i hormonspiralen. Da får du ikke menstruasjon.

Men igjen er effekten ulik fra kvinne til kvinne og fra hormonspiral til hormonspiral. Mirena-typen er sterkere, så da er sannsynligheten for menstruasjon mindre. Ved den mindre spiraltypen «jaydess» vil du fortsatt oppleve litt blødning, sier Trolle.

Og til spørsmålet om hvilken prevensjonsform – p-pillene eller hormonspiralen – som er best, svarer Trolle: – Anbefalingen er at du bruker noe som er langtidsvirkende. Spiralene er mye sikrere enn p-piller fordi det er større risiko for brukerfeil. Og spiralen er et mindre inngrep i kroppen.

 

 

Det er sjeldne bivirkninger

 Selv om det kan være fint å droppe den månedlige – og for noen ganske smertefulle – blødningen, bør man være oppmerksom på at det finnes en rekke bivirkninger ved bruk av p-piller:

– Forskningen viser at unge kvinner kan ha en økt risiko for å bli deprimert. Spesielt hvis de har en tendens til det fra før, sier Trolle. – Det er også en økt risiko for blodpropp og mindre sexlyst.

Les originalsaken på videnskab.dk her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gjorde studier

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men Sandbakk og NTNU har allerede startet. Blant annet med en studie om omhandler menstruasjon og bruk av hormonell prevensjon. Den er gjort på utøvere i langrenn og skiskyting, fra de som går på skigymnas til verdens beste. Respondentene er 140 i tallet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De har sett på og gjort studier av kvinners menstruasjon – hvordan de ulike fasene av syklusen påvirker treningskvaliteten og prestasjonen. Hva slags smerter får de? Hvordan de opplever at prestasjon og treningskvalitet endrer seg i de ulike fasene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forskjellene er klare, kommer det frem i undersøkelsen. Og hvorfor det påvirker enkelte kvinner mer enn andre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg har de sett på hva som skjer med utøverne når de bruker prevensjonsmidler. Slike preparater brukes av opp mot 60 prosent av kvinnelige utøvere over 18 år, ifølge Sandbakk, som betegner de funnene de har gjort som svært interessante.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Burde planlagt bedre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag sier Kjersti Nordberg at det ville betydd mye dersom ledere hun hadde rundt seg visste mer. Hun forteller at trenerne hun hadde forsøkte å hjelpe. De kunne for eksempel foreslå at hun tok det litt rolig akkurat den dagen hun hadde mye smerter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men nå, mange år i ettertid, mener Nordberg at de kunne planlagt treningen mye bedre basert på det man vet om hver enkelt kvinnes syklus.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Noen har en syklus som varer i 15 dager, andre har en som varer i 35 dager. Har man den kunnskapen, så kan man periodisere treningen slik at man får utbytte av den og bygger seg opp i stedet for ned. At man trener hardt når det er mulig. Og litt lettere trening i andre tyngre perioder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

LES HELE ARTIKKELEN: https://www.nrk.no/sport/skikarrieren-ble-odelagt-fordi-ingen-visste-hvordan-de-skulle-handtere-kjerstis-menstruasjon-1.14798445

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mikal Emil Aaserud@mikal_aaserud Journalist. Publisert 3. des. 2019

Kjersti Nordberg (37) var en lovende skiløper, men fikk karrieren ødelagt fordi ingen hadde tilstrekkelig kunnskap om menstruasjon og prevensjonsmidler. Problemet er at nesten all treningslære omhandler studier på menn

Kjersti Nordberg er blitt 37 år. Vi sitter inne i lokalene på Toppidrettssenteret i Trondheim. I dag jobber hun som fagansvarlig for idrett og fysisk aktivitet i Levanger kommune.

Det de aller fleste som følger langrenn i dag ikke vet, er at hun for to tiår siden var en svært lovende ski-løper. Faktisk en av de aller beste juniorene her i landet.

Men i 2007 sa det stopp. Karrieren var over.

Kanskje altfor tidlig? Og hvor mye hadde hun gått glipp av i årene frem til det var slutt?

Mange år av karrieren ble ødelagt av ting som det frem til i dag ikke finnes nok kunnskap om i norsk idrett. Og som er svært tabu og vanskelig å snakke om.

Nemlig påvirkningen menstruasjon og bruk av prevensjonsmidler har på en idrettsutøvers liv.

– Tenk hvor nøye vi er på restitusjon og trening. Vi skal huske å drikke nok, huske å sove nok, skiene skal være perfekte. Vi er så opptatt av detaljer i toppidretten, sier Nordberg.

– Men så ser vi bort ifra det elementet som gjør oss til dem vi er. Det er ganske drastisk å se bort ifra.

Tok ikke hensyn

Vi spoler tiden tilbake.

Helt fra hun var 12 år var Nordberg en svært lovende skiløper. Helt i toppen i sin årsklasse i 14-17 årsalderen.

Men fra pubertetsalderen begynte kroppen å utvikle seg. Med menstruasjonen fikk hun det hun omtaler som «store smerter og blødninger».

– Jeg slet mye med det. Men trente mye likevel. Jeg tok ikke hensyn, sier hun.

Det handlet om tøffe intervalløkter. Før trening hadde hun menstruasjonssmerter. Likevel presset hun seg maksimalt.

– Da jeg kom hjem kunne jeg ha hodepine, få enda verre smerter og ble egentlig sengeliggende. Det er klart, jeg hadde nok ikke så stort utbytte av den økten, da.

– Men det skulle litt til å droppe den økten. Du var ung og pliktoppfyllende jente, beskriver Nordberg åpenhjertig.

Året hun fylte 18 markerte ikke bare at hun var myndig. Men det var også på dette tidspunktet hun kom inn på juniorlandslaget. Nordbergs utfordringer med å trene og konkurrere med så sterke smerter og blødninger, førte til at hun på dette tidspunktet begynte på p-piller.

Gikk med håndbrekket på

Målet var å manipulere menstruasjonssyklusen, slippe smerter og blødninger ved viktige skirenn. Det førte heller til mange år med underprestasjon, hevder hun.

– Det skjedde nok gradvis, selv om det ikke tok veldig lang tid før jeg følte jeg var en skygge av meg selv. Det gikk dårligere og dårligere på skirenn, spesielt konkurranser på distanse. Jeg kjente ikke igjen kroppen min, sier Nordberg.

– Jeg sluttet å respondere på treningen. Kroppen ble død. Den ga ikke noe tilbake igjen med tanke på den jobben som jeg la ned. Det var som å gå skirenn med håndbrekket på, sier Nordberg.

Spørsmålene begynte å melde seg inne i hodet på det unge talentet: Hva er det jeg har gjort annerledes? Jeg trener som jeg alltid har gjort, det er ikke grunn til å tenke at jeg har trent for lite eller for mye?

– Anta at kvinner er små menn?

– Jeg har vært skremt over hvor lite vi vet om dette, sier NTNU-professor og leder for forskning og utvikling i Olympiatoppen, Øyvind Sandbakk, på NRKs spørsmål om hvordan han vil karakterisere kunnskapen og forskningen på kvinnenes kropp i toppidrettssammenheng.

– Det aller meste av treningslæren vår er bygget på menn, sier han, og anslår at over 90 prosent av dataene som finnes om treningslære omhandler studier på menn.

– Så da vil vi anta at kvinner bare er små menn? Men det er de jo ikke, sier han og sukker.

Sandbakk har doktorgrad i bevegelsesvitenskap med fordyping i fysiologi. Men han føler seg fortsatt kunnskapsløs innen kvinnefysiologi. Men nå blir det tatt tak.

Blant annet gjennom en stor bevilgning fra Tromsø forskningsstiftelse. Nå håper Sandbakk & co. at man i Norge kan bygge opp den kompetansen som trengs sammen med universitetet i Tromsø, Olympiatoppen, NTNU, og både skiskytterforbundet og skiforbundet.

Gjorde studier

Men Sandbakk og NTNU har allerede startet. Blant annet med en studie om omhandler menstruasjon og bruk av hormonell prevensjon. Den er gjort på utøvere i langrenn og skiskyting, fra de som går på skigymnas til verdens beste. Respondentene er 140 i tallet.

De har sett på og gjort studier av kvinners menstruasjon – hvordan de ulike fasene av syklusen påvirker treningskvaliteten og prestasjonen. Hva slags smerter får de? Hvordan de opplever at prestasjon og treningskvalitet endrer seg i de ulike fasene.

Forskjellene er klare, kommer det frem i undersøkelsen. Og hvorfor det påvirker enkelte kvinner mer enn andre.

I tillegg har de sett på hva som skjer med utøverne når de bruker prevensjonsmidler. Slike preparater brukes av opp mot 60 prosent av kvinnelige utøvere over 18 år, ifølge Sandbakk, som betegner de funnene de har gjort som svært interessante.

Burde planlagt bedre

I dag sier Kjersti Nordberg at det ville betydd mye dersom ledere hun hadde rundt seg visste mer. Hun forteller at trenerne hun hadde forsøkte å hjelpe. De kunne for eksempel foreslå at hun tok det litt rolig akkurat den dagen hun hadde mye smerter.

Men nå, mange år i ettertid, mener Nordberg at de kunne planlagt treningen mye bedre basert på det man vet om hver enkelt kvinnes syklus.

– Noen har en syklus som varer i 15 dager, andre har en som varer i 35 dager. Har man den kunnskapen, så kan man periodisere treningen slik at man får utbytte av den og bygger seg opp i stedet for ned. At man trener hardt når det er mulig. Og litt lettere trening i andre tyngre perioder.

LES HELE ARTIKKELEN: https://www.nrk.no/sport/skikarrieren-ble-odelagt-fordi-ingen-visste-hvordan-de-skulle-handtere-kjerstis-menstruasjon-1.14798445

AV Arild S. Foss FRILANSJOURNALIST FOR FORSKNING.NO. Mandag 11. oktober 2010

Deler av kvinnehjernen blir større i løpet av menstruasjonssyklusen – men volumøkningen blir enda kraftigere ved hormontilførsel fra p-piller, ifølge østerrikske forskere

Tidligere hjerneforskning har vist at menn og kvinner har ulike hjerner, med forskjellig volum i deler av den grå hjernemassen. Hvor mye mensen påvirker kvinners hjerner gjennom menstruasjonssyklusen er imidlertid mindre kjent, siden det er mangel på sikre funn.Nå hevder et østerriksk forskerteam fra Paris Lodron-universitetet i Salzburg å ha påvist at mensen har en effekt på hjernen. De har også funnet at hormonell prevensjon, som for eksempel p-piller, gir lignende “plastiske” virkninger på hjernen.

Målte hjernevolum

Forskernes hypotese var at det er hormonelle variasjoner knyttet til mens eller prevensjon som har skapt variasjon og usikkerhet i tidligere undersøkelser.

De brukte høyoppløsnings MRI-hjernescanninger for å måle volumet på grå hjernemasse hos 14 menn, 14 kvinner som brukte hormonell prevensjon, og 14 kvinner uten.

Kvinnene som brukte prevensjon ble scannet to ganger, både tidlig og midt i menstruasjonssyklusen.

Hjernemålingene ble brukt til å kartlegge størrelsen på ulike områder av hjernen, i forhold til kjønn, fase av menstruasjonssyklusen og bruk av prevensjon.

Resultatene bekreftet at mannshjernen og kvinnehjernen er forskjellige. Menn har større volum i hjerneområder knyttet til læring og hukommelse (parahippocampal gyrus og hippocampus) samt følelsesregulering (amygdala).

Store forskjeller hos kvinner med p-pille

For kvinner fant forskerne at de generelt hadde større volum i hjerneområdene prefrontal cortex, pre- og postcentral gyrus tidlig i menstruasjonssyklusen.

Denne forskjellen i størrelse ble enda større hos kvinner som brukte hormonell prevensjon sammenlignet med kvinner uten prevensjon.

Grå hjernemasse i cerebellum (et motorisk senter over hjernestammen) er normalt større hos menn enn hos kvinner – men hos kvinner med hormonell prevensjon viste den seg å være større enn hos menn.

Forskerteamet konkluderte med at kjønnshormoner – og spesielt kunstig økning av østrogen- eller progesteronnivåer gjennom prevensjon – har en “stor effekt” på hjernestruktur.

Forskerne mener også at menstruasjonssyklusen dermed kan virke inn på prestasjonsevner når det gjelder hukommelse og orienteringsevne.

Skeptisk til konklusjoner

Det er imidlertid vrient ut fra undersøkelsen å si noe om sammenhengen mellom forskjellene i hjernevolum og hjerneprestasjoner.

Eksperimentet inkluderte ikke kognitiv testing, for eksempel av hukommelse, orienteringssans eller sosiale evner.

Professor Johan Fredrik Storm ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Universitetet i Oslo, er skeptisk til om eksperimentet påviser den klare sammenhengen forskerne hevder.

– Jeg er enig med andre kritikere i at det er for få forsøkspersoner med bare 14 i hver gruppe, for lite informasjon om andre forhold enn p-pillebruk – og det ble ikke engang registrert hvilke typer p-piller som ble brukt, påpeker han.

– Dette virker ikke betryggende. Tidsskriftet som artikkelen er publisert i regnes heller ikke blant de beste.

– Viktig problemstilling

Professor Storm mener imidlertid den østerrikske undersøkelsen reiser en viktig problemstilling om inntaket av sterioder gjennom p-piller og hvordan dette kan påvirke hjernen.

Langsiktige resultater av denne kunstige hormondietten vil sannsynligvis ikke vise seg før om noen år.

– Det kan godt tenkes at p-piller gir denne og andre typer effekter på hjernen. Det er svært mange reseptorer for kjønnshormoner i hjernen, og ganske sterke effekter av hormonnivåer har vært rapportert blant annet i dyreforsøk, sier han.

Funn herfra inkluderer dramatiske endringer i synapsetetthet og hjernebark. – Endringer i kognitive evner som følge av p-pillebruk og menstruasjonssyklus ble ikke undersøkt i denne studien – men andre studier tyder på at syklus og hormonnivå kan påvirke kognitive evner, tilføyer professor Storm.

LES HELE ARTIKKELEN

https://forskning.no/menneskekroppen-medisiner/mener-p-piller-kan-pavirke-hjernestorrelse/820448