Mikal Emil Aaserud@mikal_aaserud Journalist. Publisert 3. des. 2019
Kjersti Nordberg (37) var en lovende skiløper, men fikk karrieren ødelagt fordi ingen hadde tilstrekkelig kunnskap om menstruasjon og prevensjonsmidler. Problemet er at nesten all treningslære omhandler studier på menn
Kjersti Nordberg er blitt 37 år. Vi sitter inne i lokalene på Toppidrettssenteret i Trondheim. I dag jobber hun som fagansvarlig for idrett og fysisk aktivitet i Levanger kommune.
Det de aller fleste som følger langrenn i dag ikke vet, er at hun for to tiår siden var en svært lovende ski-løper. Faktisk en av de aller beste juniorene her i landet.
Men i 2007 sa det stopp. Karrieren var over.
Kanskje altfor tidlig? Og hvor mye hadde hun gått glipp av i årene frem til det var slutt?
Mange år av karrieren ble ødelagt av ting som det frem til i dag ikke finnes nok kunnskap om i norsk idrett. Og som er svært tabu og vanskelig å snakke om.
Nemlig påvirkningen menstruasjon og bruk av prevensjonsmidler har på en idrettsutøvers liv.
– Tenk hvor nøye vi er på restitusjon og trening. Vi skal huske å drikke nok, huske å sove nok, skiene skal være perfekte. Vi er så opptatt av detaljer i toppidretten, sier Nordberg.
– Men så ser vi bort ifra det elementet som gjør oss til dem vi er. Det er ganske drastisk å se bort ifra.
Tok ikke hensyn
Vi spoler tiden tilbake.
Helt fra hun var 12 år var Nordberg en svært lovende skiløper. Helt i toppen i sin årsklasse i 14-17 årsalderen.
Men fra pubertetsalderen begynte kroppen å utvikle seg. Med menstruasjonen fikk hun det hun omtaler som «store smerter og blødninger».
– Jeg slet mye med det. Men trente mye likevel. Jeg tok ikke hensyn, sier hun.
Det handlet om tøffe intervalløkter. Før trening hadde hun menstruasjonssmerter. Likevel presset hun seg maksimalt.
– Da jeg kom hjem kunne jeg ha hodepine, få enda verre smerter og ble egentlig sengeliggende. Det er klart, jeg hadde nok ikke så stort utbytte av den økten, da.
– Men det skulle litt til å droppe den økten. Du var ung og pliktoppfyllende jente, beskriver Nordberg åpenhjertig.
Året hun fylte 18 markerte ikke bare at hun var myndig. Men det var også på dette tidspunktet hun kom inn på juniorlandslaget. Nordbergs utfordringer med å trene og konkurrere med så sterke smerter og blødninger, førte til at hun på dette tidspunktet begynte på p-piller.
Gikk med håndbrekket på
Målet var å manipulere menstruasjonssyklusen, slippe smerter og blødninger ved viktige skirenn. Det førte heller til mange år med underprestasjon, hevder hun.
– Det skjedde nok gradvis, selv om det ikke tok veldig lang tid før jeg følte jeg var en skygge av meg selv. Det gikk dårligere og dårligere på skirenn, spesielt konkurranser på distanse. Jeg kjente ikke igjen kroppen min, sier Nordberg.
– Jeg sluttet å respondere på treningen. Kroppen ble død. Den ga ikke noe tilbake igjen med tanke på den jobben som jeg la ned. Det var som å gå skirenn med håndbrekket på, sier Nordberg.
Spørsmålene begynte å melde seg inne i hodet på det unge talentet: Hva er det jeg har gjort annerledes? Jeg trener som jeg alltid har gjort, det er ikke grunn til å tenke at jeg har trent for lite eller for mye?
– Anta at kvinner er små menn?
– Jeg har vært skremt over hvor lite vi vet om dette, sier NTNU-professor og leder for forskning og utvikling i Olympiatoppen, Øyvind Sandbakk, på NRKs spørsmål om hvordan han vil karakterisere kunnskapen og forskningen på kvinnenes kropp i toppidrettssammenheng.
– Det aller meste av treningslæren vår er bygget på menn, sier han, og anslår at over 90 prosent av dataene som finnes om treningslære omhandler studier på menn.
– Så da vil vi anta at kvinner bare er små menn? Men det er de jo ikke, sier han og sukker.
Sandbakk har doktorgrad i bevegelsesvitenskap med fordyping i fysiologi. Men han føler seg fortsatt kunnskapsløs innen kvinnefysiologi. Men nå blir det tatt tak.
Blant annet gjennom en stor bevilgning fra Tromsø forskningsstiftelse. Nå håper Sandbakk & co. at man i Norge kan bygge opp den kompetansen som trengs sammen med universitetet i Tromsø, Olympiatoppen, NTNU, og både skiskytterforbundet og skiforbundet.
Gjorde studier
Men Sandbakk og NTNU har allerede startet. Blant annet med en studie om omhandler menstruasjon og bruk av hormonell prevensjon. Den er gjort på utøvere i langrenn og skiskyting, fra de som går på skigymnas til verdens beste. Respondentene er 140 i tallet.
De har sett på og gjort studier av kvinners menstruasjon – hvordan de ulike fasene av syklusen påvirker treningskvaliteten og prestasjonen. Hva slags smerter får de? Hvordan de opplever at prestasjon og treningskvalitet endrer seg i de ulike fasene.
Forskjellene er klare, kommer det frem i undersøkelsen. Og hvorfor det påvirker enkelte kvinner mer enn andre.
I tillegg har de sett på hva som skjer med utøverne når de bruker prevensjonsmidler. Slike preparater brukes av opp mot 60 prosent av kvinnelige utøvere over 18 år, ifølge Sandbakk, som betegner de funnene de har gjort som svært interessante.
Burde planlagt bedre
I dag sier Kjersti Nordberg at det ville betydd mye dersom ledere hun hadde rundt seg visste mer. Hun forteller at trenerne hun hadde forsøkte å hjelpe. De kunne for eksempel foreslå at hun tok det litt rolig akkurat den dagen hun hadde mye smerter.
Men nå, mange år i ettertid, mener Nordberg at de kunne planlagt treningen mye bedre basert på det man vet om hver enkelt kvinnes syklus.
– Noen har en syklus som varer i 15 dager, andre har en som varer i 35 dager. Har man den kunnskapen, så kan man periodisere treningen slik at man får utbytte av den og bygger seg opp i stedet for ned. At man trener hardt når det er mulig. Og litt lettere trening i andre tyngre perioder.
LES HELE ARTIKKELEN: https://www.nrk.no/sport/skikarrieren-ble-odelagt-fordi-ingen-visste-hvordan-de-skulle-handtere-kjerstis-menstruasjon-1.14798445