Thea Kjærulff Torp Journalist.REDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK PublisertTirsdag 15. juni 2021
Det har vært en fast bestanddel av kvinners liv siden vi for tusenvis av år siden var dekket av hår. Likevel kan det fortsatt være vanskelig å holde orden på når menstruasjonen kommer – selv etter at vi fikk truser på oss.
Noen kvinner kan stille klokken etter det, mens andre må venne seg til overraskelser.
Men ingen kan være helt trygg.
– Tidspunktet for menstruasjon kan godt variere med en uke eller mer. En syklus kan i prinsippet ta halvparten av en måned, forteller Ditte Trolle. Hun er gynekolog og sexolog ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark.
Sannsynligheten for å bli overrasket av menstruasjonen er avhengig av hvem du er. Noen er mer uheldige enn andre.
– Du kan aldri være hundre prosent sikker på syklusen eller hvor mye du blør – selv om du alltid har hatt en kort, regelmessig menstruasjon.
– Spesielt hvis du er veldig følsom for miljøpåvirkninger eller blir stresset
Hva er egentlig menstrasjon
La oss ta en rundtur i menstruasjonssyklusen, som normalt varer litt under en måned:
- Hovedpersonen er en liten slimhinne i livmoren.
- Østrogen får slimhinnen til å vokse, fram til eggløsningen.
- Så trår hormonet progesteron inn på scenen. Det får slimhinnen til å henge fast på livmorhalsen og vente på et befruktet egg som skal gli ned fra eggstokkene.
- Hvis det ikke blir noen befruktning, faller slimhinnen av og kommer ut som menstruasjon.
- Etter 4–7 dagers blødning starter syklusen forfra igjen.
P-piller er ikke en fullkommen løsning
Tar kvinnen p-piller, kan hun stanse syklusen.
– Du kan kontrollere syklusen ved å ta p-piller. Da har du samme hormonbalanse hver dag, forteller Trolle.
– Du slår ut dine egne hormoner. Pillene overtar styringen med hormonbalansen.
Men det har også noen ulemper. Kvinner som bruker pillen kan fortsatt oppleve plutselige flekkblødninger.
– Du kan få en så stor slimhinne at den faller ut. Da må du ta en pause fra pillene. Men det er også forskjell på hvordan og hvor ofte man opplever dette. Det kommer an på hvem du er, sier Trolle
Hormonspiral kan kanskje være løsningen
Menstruasjon består av slimhinnerester og blod. Vil du unngå blødning helt, kan du forsøke å sørge for at slimhinnen ikke blir så stor at den må ut. Det kan man gjøre med en hormonspiral.
Hormonspiralen inneholder et hormon som minner om progesteron, som er det var som fikk slimhinnen til å henge fast. Det kommer aldri noen slimhinne på grunn av hormonet i hormonspiralen. Da får du ikke menstruasjon.
Men igjen er effekten ulik fra kvinne til kvinne og fra hormonspiral til hormonspiral. Mirena-typen er sterkere, så da er sannsynligheten for menstruasjon mindre. Ved den mindre spiraltypen «jaydess» vil du fortsatt oppleve litt blødning, sier Trolle.
Og til spørsmålet om hvilken prevensjonsform – p-pillene eller hormonspiralen – som er best, svarer Trolle: – Anbefalingen er at du bruker noe som er langtidsvirkende. Spiralene er mye sikrere enn p-piller fordi det er større risiko for brukerfeil. Og spiralen er et mindre inngrep i kroppen.
Det er sjeldne bivirkninger
Selv om det kan være fint å droppe den månedlige – og for noen ganske smertefulle – blødningen, bør man være oppmerksom på at det finnes en rekke bivirkninger ved bruk av p-piller:
– Forskningen viser at unge kvinner kan ha en økt risiko for å bli deprimert. Spesielt hvis de har en tendens til det fra før, sier Trolle. – Det er også en økt risiko for blodpropp og mindre sexlyst.
Les originalsaken på videnskab.dk her.
Gjorde studier
Men Sandbakk og NTNU har allerede startet. Blant annet med en studie om omhandler menstruasjon og bruk av hormonell prevensjon. Den er gjort på utøvere i langrenn og skiskyting, fra de som går på skigymnas til verdens beste. Respondentene er 140 i tallet.
De har sett på og gjort studier av kvinners menstruasjon – hvordan de ulike fasene av syklusen påvirker treningskvaliteten og prestasjonen. Hva slags smerter får de? Hvordan de opplever at prestasjon og treningskvalitet endrer seg i de ulike fasene.
Forskjellene er klare, kommer det frem i undersøkelsen. Og hvorfor det påvirker enkelte kvinner mer enn andre.
I tillegg har de sett på hva som skjer med utøverne når de bruker prevensjonsmidler. Slike preparater brukes av opp mot 60 prosent av kvinnelige utøvere over 18 år, ifølge Sandbakk, som betegner de funnene de har gjort som svært interessante.
Burde planlagt bedre
I dag sier Kjersti Nordberg at det ville betydd mye dersom ledere hun hadde rundt seg visste mer. Hun forteller at trenerne hun hadde forsøkte å hjelpe. De kunne for eksempel foreslå at hun tok det litt rolig akkurat den dagen hun hadde mye smerter.
Men nå, mange år i ettertid, mener Nordberg at de kunne planlagt treningen mye bedre basert på det man vet om hver enkelt kvinnes syklus.
– Noen har en syklus som varer i 15 dager, andre har en som varer i 35 dager. Har man den kunnskapen, så kan man periodisere treningen slik at man får utbytte av den og bygger seg opp i stedet for ned. At man trener hardt når det er mulig. Og litt lettere trening i andre tyngre perioder.
LES HELE ARTIKKELEN: https://www.nrk.no/sport/skikarrieren-ble-odelagt-fordi-ingen-visste-hvordan-de-skulle-handtere-kjerstis-menstruasjon-1.14798445