AV Camilla Mørk Røstvik FORSKER, UNIVERSITY OF LEEDS OG UNIVERSITY OF ST ANDREW. Torsdag 08. oktober 2020
POPULÆRVITENSKAP: Fokus på mensen er bra – men også noe mange ønsker å tjene penger på. I det menstruasjonsaktivisme blir del av offentligheten for fullt, har flere aktivister, akademikere og forbrukere blitt stadig mer bekymret for menstruasjonsbedrifters innflytelse på debatten. Hvorfor?
Fordi menstruasjon er en vanlig hendelse, har det også i løpet av de siste hundre årene blitt lønnsomt. Menstruasjon har blitt kommersialisert gjennom hygienebaserte produkter som bind og tamponger, hormonelle og farmasøytiske midler, og stadig mer ekstrautstyr.
Nye typer menstruasjonsprodukter, som vaskbare tøybind og mobilapper er i sterk vekst, og har til dels skapt et nytt marked. Produkter laget for hud og kropp gjennom hele syklusen illustrerer hvordan menstruasjon ikke bare handler om blødningsfasen.
En parallell økning ser vi i populærvitenskapelige bøker, podcaster, og populærkultur som skildrer menstruasjon, for eksempel i serier som Orange is the New Black og I May Destroy You. NRK sender i høst et program som rett og slett heter Mensen. At mensen er tema i alle disse seriene viser at publikum er stadig mer nysgjerrige på dette emnet.
Også innen kunstverdenen tematiseres mensen av kunstnere som Jen Lewis, Rupi Kaur, Chella Quint, og Marit Victoria Wullf Andreassen.
Mensen er overalt, og mye er bra med det. Men det er også grunn til å være på vakt. Den amerikanske advokaten Bridget Crawford skrev i 2018 et innlegg om noe hun kalte «menstruasjonskapitalisme». Dette definerer hun som
… markedsføring og salg av menstruasjonsprodukter ved hjelp av feministiske budskap som forsøker å skape en «helteglorie-effekt» for kommersielle selskaper som i har som mål å tjene penger på kvinners kropper.
Bridget Crawford
Mensen på «riktig» måte
For personer som menstruerer (eller tar hormonell prevensjon som resulterer i blødninger), er produkter og kultur en stor del av det å håndtere mensblod og symptomer på «riktig måte». Den feministiske aktivisten Sophie Laws beskriver dette som «menstruasjonsetikette»; – et system som gjør at menstruasjon blir språklig og kulturellt «usynlig», samtidig som det settes i et overfladisk positivt lys gjennom «riktig» og høflig håndtering.
Det er kanskje akseptert å kjøpe mange menstruasjons-relaterte produkter og å gå på mensen-utstilling, men er det OK å blø gjennom klærne? Og hjelper disse kulturelle og kommersielle løsningene de som nesten ikke kan bevege seg på grunn av månedlige smerter?
Vitenskapshistoriker Sharra Vostral hevder at vi enda lever i en «passeringsprosess» hvor målet for kvinner er å fremstå som om de ikke menstruerer til enhver tid. Løftet om at en tampong kan løse alle menstruasjonssyklusproblemer er forførende, men ikke sant. Dette viser for eksempel Vostrals forskning om toksisk sjokksyndrom (TSS).
Menstruasjons-relatert TSS er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer utviklet av stafylokokkbakterier og kan føre til død. I dag advares forbrukere av tamponger mot dette. Men det er mindre kjent at Procter & Gamble og deres internasjonale konkurrenter drev situasjonen dit den er i dag, gjennom intens utvikling av super-absorbative tamponger som Rely på 1980-tallet. Toksisk sjokksyndrom spøker enda i kulissene for de store selskapene, som selvfølgelig er tjent med en mer positiv menstruasjonsdebatt i dag.
LES HELE ARTIKKELEN: https://forskersonen.no/meninger-populaervitenskap-samfunn/menstruasjonskapitalisme-mange-tjener-penger-pa-at-du-har-mensen-en-gang-i-maneden/1752666